Når kroppen ikke spiller på lag – og frykten tar overhånd
Kjenner du følelsen av fortvilelse når kroppen ikke spiller på lag? Når formen ikke er på topp? Kanskje kroppen verker, du er sliten eller stresset, og symptomene begynner å melde seg. Jeg vet at mange som har vært gjennom stressrelatert sykdom eller andre utfordringer kan kjenne seg igjen i dette.
Det er så utrolig lett å bli fortvilet i disse situasjonene. Men vet du hva? Det er ofte ikke selve symptomene som er det verste. Mange jeg snakker med har vært gjennom skikkelig tøffe perioder, der de har stått i krevende situasjoner med både stress, smerter og utmattelse. Ofte er det ikke den fysiske delen av symptomene som er verst – de er vant med å holde ut et høyt symptomtrykk.
Det som virkelig skremmer oss, det som gjør en oppblussing i symptomer så uutholdelig, er frykten. Frykten for ikke å mestre, for å ikke strekke til. Vi er livredde for at vi ikke skal klare å håndtere det vi føler at vi må. Hva om kroppen ikke samarbeider, og det fører til at vi skuffer noen? Hva om vi ikke leverer på jobb, eller ikke klarer å være den forelderen vi ønsker å være? Eller kanskje det skremmer oss fordi vi føler at vi ikke får skapt oss det livet vi egentlig vil ha?
Jeg kjenner meg igjen i dette selv. Når jeg får symptomer eller blir syk, blir jeg også redd. Trolig fordi jeg har vært alvorlig syk av stress flere ganger, og har kjent på hvor vondt det er å ikke mestre det jeg ønsker. Ideen til dette innlegget kom faktisk da jeg var alene på hytta. Det var en helg jeg hadde bestemt meg for å ikke ha noen planer, ingen ansvar, og ingenting jeg måtte gjøre. Jeg våknet opp på lørdagen og følte meg uggen og slapp – mest sannsynlig bare en forkjølelse, men likevel en situasjon som jeg normalt sett ville blitt veldig redd av, hvis den hadde kommet når jeg hadde forpliktelser.
Men der på hytta, gjorde ikke symptomene meg noe som helst. Det var ikke det minste skummelt. Jeg sank ned i sofaen med hunden og koste meg i to dager med god samvittighet. Da jeg dro hjem igjen, følte jeg meg helt fin. Dette hjalp meg til å se enda tydeligere det mange av klientene mine allerede har lært meg: Det ikke nødvendigvis symptomene i seg selv som er det største problemet – det er alt det vi tror vi ikke kommer til å klare mens vi har dem, som gjør oss redde.
Denne frykten er nært knyttet til noe som heter ressurs-krav-modellen. Den sier at vi alle har en viss mengde ressurser – som energi, mental kapasitet, tid, og så videre. Når vi opplever at kravene vi står overfor overstiger disse ressursene, blir vi stresset (skikkelig stresset). Og det er nettopp det som skjer når vi kjenner på disse symptomer. Kroppen vår forteller oss at den ikke har nok ressurser akkurat nå til å håndtere alle kravene .
Så hva skjer da? Vi føler at vi mister kontrollen, og dette gjør oss stresset og redde. Frykten for ikke å klare alt vi føler vi må, kan i tillegg gjøre at vi opplever symptomene våre som enda verre. Det handler ikke bare om smerten eller utmattelsen, men om alle de tingene vi tror vi ikke skal klare å leve opp til.
Jo høyere krav vi har til oss selv jo høyere er også sjansen for at vi opplever denne frykten. Det kan være vanskelig å legge bort oppgaver, redusere på ansvar eller si nei til noe en verden der vi føler vi alltid må prestere, men noen ganger er det nettopp det vi trenger å gjøre – å gi oss selv lov til å slippe taket litt og justere kravene.
Det er skremmende, jeg vet. Men det å forstå hva som faktisk foregår, og hvorfor vi blir så redde når symptomene blusser opp, kan være et første skritt mot å ta tilbake litt kontroll – og gi oss selv rom til å hente inn igjen ressursene vi trenger.
Her er noen råd til deg de dagene du kjenner igjen denne følelsen:
-
Se på hva som egentlig haster. Ofte kan vi få tunnelsyn når vi kjenner oss overveldet, og vi overvurderer viktigheten og hastigheten av det vi føler at vi må gjøre. Spør deg selv: Hvor viktig er det virkelig? Hva kan vente?
-
Jobb med følelsene dine. Bare det å vite hva som skjer, kan være til stor hjelp. Når du merker at frykten begynner å ta over, stopp opp kjenne etter hvor følelsene sitter i kroppen din, og prøv å sett navn på de,
-
Sjekk tankene: dine Spør deg selv: Hvor reelle er tankene mine nå? Hva er det egentlig jeg frykter?
-
Justér innsatsen. Hvis du ikke kan avlyse en avtale eller en forpliktelse, kan du kanskje justere innsatsen. Du trenger ikke alltid gå "all in" eller gjøre alt perfekt. Når du har symptomer, er det helt greit å gjøre så godt du kan innenfor de ressursene du har tilgjengelig akkurat nå.
-
Ro angsten med selvmedfølende pust og bevegelse. Noen ganger trenger vi å komme ut av hodet vårt og tilbake i kroppen. Rolig pust og bevegelse kan hjelpe med å roe ned angsten. Prøv for eksempel rolig yoga, som kan forankre deg i kroppen og hjelpe deg med å komme til aksept for situasjonen slik den er. (du finner flere former for rolig yoga i Stressportalen)
Å forstå disse mekanismene kan være et første steg til å ta tilbake litt kontroll når frykten begynner å melde seg. Ved å bli mer klar over hva som skjer vil det også bli enklere å komme deg igjennom og dempe frykten. Og husk - mange andre har det som deg (jeg også), så du er ikke alene 🩷